Sansebearbeidning i naturen gjør barn bedre til å være medborgere i et komplekst samfund, ifølge norsk forsker i doktorgradsavhandling
Det ER og BLIR gjennom sansene, at mennesker lærer om seg selv og sin omverden… og lærer å handtere den… helt fra aller første åndedrag.
Det et menneske lærer som barn, blir med gjennom hele livet. Og det som barnet ikke lærer… læres vanskeligere senere i livet.
Kronikken på NRK gir en fin forklaring av årsakene til at barn, som ikke eksponeres for natur, vil gå glipp av muligheten til å lære seg vitale kompetanser som medborgere.
I sin doktorgradsavhandling forklarer Jostein Rønning Sanderud de mange årsakene til at barn har uvurderlig nytte av å leke i naturen fremfor på gummimatter og andre kunstige, menneskeskapte materialer. Og enda mer interessant, hvordan dette er en faktor som påvirker barns senere medborgerskap-ferdigheter. Vi snakker sensorisk empowerment her, faktisk. Nytt fancy buzzord… jeg vet. Men virkelig interessant for en sanse-nerd som meg.
Sansene stimuleres og bearbeides best i naturlige omgivelser, der alting er i konstant endring. En gummimatte dufter ikke av jord og bladverk om høsten. Den blir ikke grønn og stikkende og grassduftende og full av levende insekter om sommeren… Vel, den mørner over tid av vinn og vær, begynner å smuldre til mikroplast-deler, og gir avdunst av masse kjemiske stoffer i varmen fra solen. Men den kan aldri bli en læringsarena som naturen er det.
En gummimatte vokser seg aldri fra liten plante til et fullvoksent tre som barnet kan så og senere klatre rundt i, med risiko for at knekkede grener skal lære barnet tydeligere enn noe annet om tyngeloven. Om årsak og virkning. Om akselerasjon. Om typer av støtt alt etter hvilket underlag barnet kolliderer med. Om altings forgjengelighet. Og masse andre naturlover. Treet lærer til og med barn å gripe hver andre når grenen knekker. Å samarbeide, altså.
En gummimatte gir aldri samme nevrologiske feedback til barnets muskel- og leddsans, som et bekkeløp i skogen, med gjørme, rindende vann og glatte steiner. En gummimatte på en lekeplass i byen gir aldri lydene av syngende fugler og kvister som knekker under vekten av kroppen.
Menneskers vedvarende bearbeidning av sansestimuli bidrar både til motorisk, kognitiv og emosjonell utvikling, og ikke minst til fastholdelse av kapasitet innen samme områder. Use it or lose it! Ung som gammel!
Så hermed et velment råd:
Velg den kjempe sanselige naturen når du har valget. Altid. Ingenting kan måle seg med naturens rikdom på sensoriske stimuli.